Tonje i Tyskland =)

Fredag 6 august 2010 tok jeg offisielt mine første steg, på 7 måneder, på norsk jord. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive følelsen i magen min da. På den ene siden var jeg glad for å komme tilbake til Norge og alle her, men likevel satt savnet etter Tyskland og alle mine venner derifra igjen.

De siste dagene i Tyskland gikk virkelig fortere enn lynet. Jeg måtte pakke, ordne alle mulige ting og si hadet til alle de kjære menneskene jeg har blitt kjent med der. Det var utrolig vanskelig og en del tårer ble felt. På jobben hadde de en liten avskjedslunsj for oss voluntører som var ferdig der. Da fikk vi gaver, taler og det ettertraktede “youth pass”, som er en slags attest fra alt jeg har gjort dette året. Det kommer nok til å være fint å ha med videre.

Den siste helgen spilte jeg også to forestillinger med teatergruppen min og var på bursdagsfeiringen til Sandra. Der fikk jeg møtt veldig mange av de jeg har blitt kjent med i løpet av året og jeg fikk sagt ordentlig hadet. Det tøffeste var nok å si hadet til teatervennene mine, Jasmin, Rike, Sandra, Marcell, Johanna, Bartek og Gabi. Disse menneskene er rett og slett herlige og er noen av de som har gjort året mitt i Stuttgart til et minnerikt år med mange gode stunder. Det var virkelig tungt for meg å ta farvell med dem og Stuttgart.

Etter et år i Tyskland har jeg jo opplevd så utrolig mye. Når jeg nå ser tilbake på året så er jeg utrolig takknemmlig for at jeg turte å gjøre det her. Jeg visste jo overhodet ikke hva jeg kom til og hva jeg hadde i vente, men det som kom i Stuttgart var rett og slett herlig.

Jeg tenkte å skrive opp noen av de beste tingene fra året mitt nå:

*I løpet av året var jeg i utrolig mange tyske byer. Jeg var i Bonn, Bornheim, Freiburg, München, Göttingen, Singen, Konstanz, Meersburg, Regensburg, Mainau, Tübingen, Schwarzwald-byer, Köln, Würzburg, Nürnberg, Berling, Hamburg, Dresden, Lübeck, Kiel, Baden-Baden og Radolfzell. På grunn av alle mine reiser har jeg fått sett og opplevd så utrolig mye av Tyskland, tyske mennesker og tysk kultur. Jeg har virkelig blitt kjent med og glad i dette landet.

*Jeg fikk jo også noen turer til utlandet. Jeg var i Sveits – i byene Stein am Rein, Schaffhausen og Zürich, i Østerriket – Wien, og i England – London, Oxford og Bath. Disse reisene var også virkelig flotte og jeg ble også her kjent med nye mennesker.

*Igjennom voluntørtjenesten så dro vi på to seminarer hvor vi var sammen med 25 andre mennesker fra alle mulige europeiske land. Igjennom disse seminarene lærte jeg utrolig mye om Europa og om hvordan man må forholde seg til mennesker fra andre kulturer. Disse seminarene var virkelig to høydepunkt i løpet av året.

*Jeg jobbet jo også fra mars til slutten av juli en gang i uka med en gruppe funksjonshemmede barn og ungdommer. Det var absolutt den mest givende delen av arbeidet mitt. Det var en flott mulighet hvor jeg lærte mye om livet og om hvordan livet er for slike mennesker

*Det å spille teater i en tysk teatergruppe var også morsomt og lærerikt. Jeg er så glad for at jeg tok den utfordringen og ble med der. Jeg lærte igjennom dette enda mer om meg selv, om andre mennesker, om teater, om Tyskland og om livet generelt. Det var en prosess med mye arbeid og mye morro, som virkelig var et lyspunkt i hverdagen.

Slik kunne jeg fortsatt videre og videre og videre. Jeg hadde jo ellers så mange fine og morsomme stunder med vennene mine der, med jobben og hvor jeg bare gikk rundt selv. Det var alltid noe som skjedde og alltid noe som holdt meg gående og i live. Jeg har ikke plass til å skrive opp alt det flotte jeg har opplevd her, men det kommer alltid til å forbli i mitt hjerte!

I løpet av et år i utlandet vil jeg også påstå at jeg har lært virkelig mye nytt. Jeg er sikkert ikke klar over alt jeg har lært og fått med meg selv, men jeg merker at det er en god del. Det å bo et år i et helt nytt land uten å kjenne noen fra før av har virkelig påvirket meg og forandret meg. Noe av det viktigste jeg vil passe på og ta med meg er åpenheten jeg har møtt. Igjennom couch surfing, jobben min, facebookgrupper osv osv har jeg møtt så mange interessante mennesker som alle har vært åpne, hjelpsomme og imøtekommende ovenfor meg. Denne egenskapen er ikke alltid lett å finne hos folk, så det er virkelig noe jeg vil bringe med meg videre. Jeg vil også ta med meg alle de forskjellige livssyn og livsstanker som folk har delt med meg. Alt som har skjedd, på godt og vondt, har virkelig hjulpet meg å finne meg selv.

Hvor veien går videre er ikke lett å si. Det er vanskelig for meg å forklare hvor mye dette året har betydd for meg. Den europeiske voluntørtjenesten var virkelig en unik mulighet som har forandet meg og livet mitt. Jeg føler at jeg nå er feridg med noe som var begynnelsen på en ny vei i livet. Denne veien har nok endret seg mye fra hvordan den var før jeg dro til Tyskland og den ender vel også annerledes. Jeg er spent på tiden som kommer og hva jeg har i vente.

Til slutt vil jeg si TUSEN TAKK til alt og alle som har gjort dette året så flott for meg. Det var virkelig tungt og trist å dra fra Stuttgart, rett og slett fordi det stedet har påvirket meg utrolig mye og gitt meg masse. Men en gang må livet gå videre og jeg må fortsette mitt store eventyr her i verden. Jeg skal heller legge vekt på alt det possitive som har skjedd, i stedet for det store savnet! Vi sees snart igjen Stuttgart og alle mine kjære fra tiden der!

Auf Wiedersehen!!

Om en uke er jeg ikke lenger i Stuttgart. Det er vanskelig å forestille seg, men slik er det gitt. Jeg har bestemt meg for å nyte den siste uka helt ut, og ikke tenke for mye på at jeg må dra. Derfor vil jeg heller skrive om hva som har skjedd i det siste

De siste to ukene har jeg vært hver eneste dag med teatergruppen min. Det har virkelig vært to travle uker. Jeg har ikke hatt tid til mye annet for å si det sånn. Uansett var det verdt det. Den 22 hadde vi vår premiere og det gikk strålende. Øyeblikket som jeg hadde både gruet og gledet meg til siden januar var endelig der; Jeg stod på scenen og spilte teater på tysk. Det var rett og slett en fantastisk følelse!!! Publikum både lo og gråt. Vi har fått mange possitive tilbakemeldinger på stykket vårt. I dag spilte vi for 4. gang, da har vi to ganger igjen. Jeg har det så morsomt med menneskene jeg spiller teater med. Vi tuller, ler og snakker hele tiden. Det er rett og slett herlig. Teatergruppen min har virkelig vært et lys i hverdagen for meg. Jeg kommer til å savne dem alle masse og alltid tenke tilbake på dem. I tillegg kommer jeg til å være utrolig stolt av meg selv fordi jeg faktisk turte å bli med i denne teatergruppen og spille teater på tysk!

Her spiller jeg den sinte læreren.. hehe

Vår røde tråd igjennom stykker er masker. Vi spiller masse med masker. Man ser nokså morsom ut da gitt

Godgjengen

Forrige lørdag hadde vi også en avskjedsfest for Alex(fra Sverige) og Victoria(fra Mexico). Det var kjempe trist å måtte si hadet til dem, men vi fikk da gjort det på ordentlig måte. Jeg og Sandra inviterte alle til bad taste party. Twisten ble at alle, utenom Victoria og Alex, fikk beskjed om å ikke kle seg stygt. Alle andre kom da normalt kledd, i mens de to ikke akkurat så vakre ut. Senere tok vi dem med til sentrum og tvang dem til å synge sanger på hovedgaten med en hatt foran seg, for å tjene inn penger. Det var virkelig en arti kveld!!

Alex og Victoria på sitt beste!

Her danset de litt makarena også gitt!

kule foolk =)

Ellers har min venninne Jasmin bodd hos oss denne uka. Bartek var jo i Polen og da kunne hun ha rommet hans mens hun var her i Stuttgart. Det var også kjempe hyggelig. Jasmin er en av de beste venninne mine her nede og jeg er glad for at vi fikk tilbragt så mye tid sammen før jeg drar. Henne kommer jeg til å savne masse!

Jasmin og meg! <3

Ja det var det jeg ville starte mitt innlegg med denne gangen. VM er så viktig for tyskerne at jeg ble sjeleglasd for at de kom på tredje plass. De tyske vennene mine gråt når de tapte kampen mot Spania, jeg ville jo helts unngå det igjen. I tillegg så føler jeg meg jo på en måte som en del av Tyskland nå. Jeg har noe tysk inne i meg og da må jeg selvfølgelig heie på tyskerne når de vinner!

wohoo, Tyskland vant!

Tyskland tapte

Min kjære kusine Maria har også vært på besøk den siste uka. Det har rett og slett vært veldig koselig. Vi har ikke klart å finne ut av når vi så hverandre sist, men det er hvert fall leeeeenge siden. Vi har begge forandret oss en del på den tiden fant vi ut. Maria ble tatt med på sightseeing, bading, fotballkamper og til en liten  og koselig by i nærheten her som heter Tübingen. =) Maria fikk også møtt mange av vennene mine, og hun fant fort ut at det hjalp lite å prøve å snakke norsk med dem… Jeg tror uansett at hun likte å snakke engelsk. I tillegg har været her vært UTROLIG varmt de siste tre ukene. Noen ganger har det vært 20 grader om natten, og det er det kaldeste! Om dagen er det alltid over 30 grader og mange med 40 eller mer. Det har vært helt sykt, men jeg har klart å vende meg til det egentlig. Så blir kaldt å dra tilbake til Norge

Jeg og Maria ble tyskere vi gitt

Tübingen

I Tübingen var det et slott hvor de hadde en akkurat passe stor dør til Maria hehehe

En grunn til at jeg ikke skriver så mye her nå er at vi har intensivuka med teatergruppen min. Jeg er der hver dag fra 12-21 og vi øver som bare det. Det er absolutt slitsomt!! Men Jeg nyter det virkelig. Vi har så mye morro sammen og ler hele tiden. Det er virkelig herlig å være med på en slik teaterprossess igjen. Jeg  har til og med flere roller og får masse ros for hva jeg gjør. Det er helt ubeskrivelig for meg. Jeg var nemlig veeeeeldig nervøs for å spille teater på tysk, men det funker helt fint. Stykket vårt heter ” sehn süchte”(Lengsel, lengte etter noe). Vi presenterer forskjellige typer avhengigheter og hvorfor man blir avhengig. Vi har lagd hele stykket selv, så det gjør oss jo ekstra spente på resultatet. Den 22 har vi premiere! JEG ER SPENT!! :D

Her er et bilde under øvelsene! Jeg er den personen med hvit maske.. hehehe Står bak han uten maske. Vi spiller masse med masker! Det er utrolig gøy. Kom og se ;)

Nå har jeg to uker og to dager igjen her… Det er virkelig merkelig for meg. Jeg prøver egenltlig å ikke tenke noe på det. Den tid, den sorg!

Her for litt siden fikk jeg en forespörsel fra ung.no om jeg ville svare pä noen spörsmäl angäende det jeg gjör her i Tyskland nä, nemlig europeisk volontörtjeneste. De fant bloggen min igjennom aktiv ungdom sine nettsider, hvor de har linket til meg slik at unge mennesker som ogsä vil gjöre dette kan lese bloggen min. Jeg svarte gjerne pä noen spörsmäl og sendte de et bilde av meg, som jeg tok under VM her. Jeg syntes artikkelen ble veldig bra og de fikk beskrevet det jeg gjör her nede veldig bra egentlig.

Her kan du lese artikkelen :D

I <3 DEUTSCHLAND Og i dag er det best at alle heier pä Tyskland i Tyskland-Spania kampen. Om de vinner gär nok folk helt amokk her nede ja

Wæææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææææ!

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Men om akkurat en måned er min tid ferdig her i Stuttgart. Jeg vil ikke tenke på det så mye nå før jeg må. Derfor skriver jeg ikke mer heller. Den tid kommer, og da ser vi hva som skjer!

Tirsdag 22 juni kom mine kjære nordmenn, Signe og Ole på besøk. De er på interrail sammen og ble 6 dager her hos meg i Stuttgart. Da ble det ikke akkurat mye søvn på meg, men mye morro ble det. Signe og Ole sov lenge, stod opp og lagde ofte midag til meg. På kveldene var vi både her og der møtte vennene mine. Jeg tror at de virkelig fikk et ordentlig inntrykk av livet mitt her, siden jeg tok de med på alt det jeg gjør til vanlig her.

Noe som gjorde oppholdet deres bedre var vel VM. Jeg hadde tidligere hørt fra flere tyskere at de gledet seg til VM tiden, noe jeg ikke helt forstod, i og med at VM er i Sør-Afrika og ikke i Tyskland. Men nå forstår jeg hvorfor folk gleder seg. For tyskerne er det samma om VM er her eller der, de feirer og hyler som bare det uansett. Signe og Ole fikk sett to kamper her hvor Tyskland spilte, og vant. Da var det ikke ro å få noe sted. Folk samlet seg i store grupper og gikk rundt på hovedbilveiene. Der sang de, satt seg ned og danset. Det mest spesielle som de gjorde var at de gynget alle bilene som kjørte fordi. Ikke en eneste slapp unna, til og med politibilen ble gynget som bare det. Vi nordmenn så på dette med måpende øyne og store gap. Greit nok at Tyskland vant kampene, men vi hadde ikke kunne sett for oss en slik reaksjon etterpå. Det var rett og slett helt sykt. Når jeg dagen etter snakket om dette med mine tyske kolleger sa de at det var normalt egentlig, og at det er MYE verre om Tyskland vinner. Da har folk INGEN grenser.

Så jeg krysser fingrene og håper på at Tyskland er ekstra helidge i år og vinner VM også, ikke bare grand prix!

Signe og Ole kjøpte Tyskland t-shorter og tyskland kranser til oss alle. Ser vi på tysk fotball så ser vi på tyskfotball. Sandra joina med en stilig hatt

Med flagg i trynet også! Er vi ikke søte?

Tyskland har vunnet! Tid for feiring

Tid for bilgynging ja!

Tid for random bilder med morsomme tyskere i gatene siden Tyskland vant!

Mens jeg jobbet var “husmødrene” Signe og Ole hjemme og lagde mat til meg! DIGG!

Vi var også ute med en del av vennene mine her, og couch surfere fra Stuttgart. =)

Ole tok litt mange bilder til slutt, så jeg og Signe viste han fingern hehehe

Her var vi norske flettemetter alle sammen  gitt

Det var altså herlig med besøk. Vi nøt tiden og hadde utrolig mye morro sammen. Jeg begynner også å merke at tiden min her er snart omme. Men det blir lettere å dra hjem, når man har gode venner i Norge som venter på deg